FRI FRAKT OVER 500 KR * UTSENDELSE HVER TORSDAG I JULI * VI FORVANDLER TEKSTILAVFALL TIL DESIGNPRODUKTER
0 Handlevogn
Lagt til handlevogn
    Du har produkter i din handlevogn
    Du har 1 produkt i din handlevogn
    Totalt

    Flippflopp

    I alle store industrier floppes det hvert år. Bare se på hva matvaregigantene vil overraske oss med. Var det egentlig digg med kebab på pizzaen? Eller hva skjedde med pølsekuler? Fiskepølser? Gul ketsjup og brunost på tube. Ueahh! Og ikke bare det at matindustrien pøser ut nye produkter – vi som forbrukere pælmer så mye mat, at hver 8.handlepose går i søpla. Dette er jo først og fremst sløsing av 1.klasse. Ser vi oss 40 år tilbake, spiste vi faktisk opp maten vår. Vi ble ikke dyttet på med dårlig tid og raske løsninger av næringsmiddelindustrien og vi var ikke like redd for datomerkingen. Heldigvis ser vi at det skjer noe. Matvareindustrien tar grep, vi som forbrukere er blitt mer bevisst, og vi tenker mer bærekraftig. Det er også godt for lommeboka vår.

    Sååå «last month».

    Parallellene til klesindustrien er klar. Vi eeelsker å handle billig. 3 for 2 og elleville dager. Vi følger nye trender så raskt de dukker opp, og vi bruker så absolutt ikke fjorårets fashion. For hva du har på deg er jo et uttrykk for identitet. Og identiteten din smøres utover sosiale medier og «likesene» blir kastet etter deg. For det er jo så enkelt å shoppe. Klesbutikken kommer rett i innboksen og kjolen er kun et tastetrykk unna. Mailer som «Klikk deg til 50%», «Black Friday» og «den perfekte overgangsjakken» ligger som perler på en snor i den digitale postkassa. Det spys ut kolleksjoner, trender og gode kupp, og uttrykket «som andre skifter skjorte» blir ikke lenger bare en metafor. Vi kjøper i gjennomsnitt 60% mer klær nå enn for 15 år siden, vi beholder plaggene halvparten så lenge som før og bruker de langt færre ganger.

     Slemmest i klassen? Kun slått av OljeOla.

    Klesindustrien er altså en miljøversting. Verre enn all flytrafikk og sjøfart i verden til sammen når det kommer til utslipp av drivhusgass. Det er bare oljeindustrien som er verre.

    Ikke bare kastes eller brennes det vanvittige mengder med tekstiler, men industrien forurenser luft, vann og land og forårsaker skader og sykdommer hos arbeiderne som blir utsatt for miljøgifter over lengre tid. Alt blir feil – både i ordets rette forstand når man ser tallene på hva som også blir feilfarget, feilprodusert og overprodusert, men også etisk HELT feil. Hele tekstilindustrien er basert på en lage- bruk og kastmodell. Og hva skjer med oss forbrukere som hele tiden lar oss lokke til å bytte ut eller kaste? For det er lite som viser at etterspørselen avtar.

     Klesindustrien skaper også arbeidsplasser

    Ved siden av å være både en versting og til tider nådeløs, er klesindustrien også en industri som gir jobb til millioner av mennesker. Den genererer inntekter og arbeidsplasser i land og byer som har stor arbeidsledighet.

    Så - hva er det som skal til for å snu trenden med overproduksjon, press på naturressurser og etisk uforsvarlig forbruk av menneskelig arbeidskraft uten at det skal gå utover de som allerede har det vanskelig økonomisk, uten at folk i u-land, hvor mye av klesindustrien holder til, skal miste jobbene sine?

    Industrien må omstille seg på å fase ut bruk av farlige kjemikalier og man må starte tidlig i prosessen, allerede fra designstadiet. Klær må designes for å vare. Vi må kunne bruke klærne lenger, de må kunne gjenbrukes, leies ut eller bli resirkulert. Produktene bør kunne omdannes til nytt råmateriale. For er det noe det er MYE av – så er det råvarer. Det å gjenbruke allerede eksisterende tekstilrester er utrolig bra for miljøet. Og ikke minst for økonomien. For det koster å lagre, kaste og brenne også.

    Å gjenbruke eller benytte eksisterende tekstilrester er derfor utrolig bra for miljøet - og så enkelt! Så meningsfullt og så funksjonelt! Og råvarer er det masse av!